For Our Norwegian Friends

Today’s posting is aimed to our many friends and former neighbours in Norway. It is therefore written in Norwegian. So if you can’t read on, don’t fall victim to despair. You are not really expected to read it, that is unless you really have some clou about this language, which I myself learned 36 years ago when I followed my inner voice to explore this northern country with this funny sounding language. So, on this cold Sunday morning I felt compelled to express my thoughts in Norwegian. Med Lysekofte og Kaffekoppen Tenke seg det at vi har tredje November allerede. Kanskje det er på tide å starte skrive julekort, Ja for ellers kommer det til å bli glemt igjen, til det er for sent. Postverket jobber jo på spreng i de derre sene uker. Og hva godt gjør det når julekortet kommer frem i påsketider. Meget pinlig, sier jeg bare. Da blir det bare å fyre av noen hastige emailer som jeg har gjort ifjor og i året før det, og før det... Naboen har forkynt at hun faktisk så snøflak dale ned fra himmelen. Men jeg har ikke sett noen enda. Det var jo såvidt at jeg kikket ut døra imorres. Ja det var nå for å slippe ut bikkja. Joda, det var kaldt ute, men ikke noe snø. Men bikkja kom tilbake i rakettfart. Hun er nok skjemt bort ørlitegran. Og jeg må skynde me å inkludere meg selv her. For det er mot normalt at vi er fremdeles på disse trakter. Med det mener jeg at normalt har vi begynt på det store trekket sørover. Ikke iår! Ikke enda! Det er ikke rart at vi føler oss bortskjemt. Ta nå bare igår. Det var så varmt i solkroken at jeg satte med tilrette i bare skjorte og med kaffekoppen. Det var rene sydenferie!           Og så idag da... En isende nordawind blåser fra havet og nordområdene i fjerne Labrador. Vedovnen går for full maskin, og jeg har plassert megselv i IKEA stolen iført lysekofte og med kaffekoppen i umiddelbar nærhet. Det er jo Søndag også! Igår las vi om soleklipsen som skulle være synlig ved soloppgang over havet. Jeg ble nå ørlite nysgjerrig og siden jeg var oppe før grålysningen tanket jeg noen kaffekopper tok jeg kameraet og kjørte ut til stranden. Dagslyset sivet på, men det ble nok en skuffelse igjen. Et tjukt skylag dekket den ellers så klare himmelen, og jeg fikk ikke se snurten av solen.       Så da var det bare å returnere til IKEA stolen og kaffekoppen.